Systematisk kunskapsöversikt om arbete över axelhöjd

En ny kunskapsöversikt har precis publicerats i Arbete och Hälsa. Denna översikt belyser kunskapsläget kring de påfrestningar som arbete över axelhöjd orsakar, framför allt i from av slitningar på axellederna. Sammanställningen är gjord av Markus Koch, Morten Wærsted och Kaj Bo Veiersted från Avdeling for arbeidspsykologi- og fysiologi vid norska Statens arbeidsmiljøinstitutt. Den är därför skriven på norska. Här nedan följer ett abstrakt. Numret går att ladda ned eller beställa i tryckt format här.

Arbeid med hevete armer har vært regnet som en risikofaktor for skulderlidelser, men noen systematiske kritiske litteraturgjennomganger av arbeidsrelaterte risikofaktorer konkluderer med at det ikke er tilstrekkelig bevis for årsakssammenheng. Vitenskapsrådet ved AFA Försäkring i Sverige tok derfor initiativ til en litteraturgjennomgang. Et systematisk søk ble utført Medline, Embase og Health and Safety Science Abstracts. Kriterier for inkludering av artikler var informasjon om arbeid med hevete armer og smerter eller kliniske diagnoser i skulderen. Kvaliteten av hver artikkel ble skåret av to forskere med et standardisert skjema tilpasset de ulike studiedesignene. Trettifire artikler ble inkludert. Tjuefem artikler fikk høy kvalitetsskåre (>50%). En eksponering-responssammenheng ble funnet i mange høykvalitetsstudier når man relaterte eksponeringsintensiteten (amplituden) eller varigheten av arbeid med hevete armer (spesielt >90°), til både skuldersmerter og kliniske diagnoser (rotator cuff syndrom og impingement syndrom). Det er ingen konsensus om et ”sikkert eksponeringsnivå” for arbeid med hevete armer, verken som del av arbeidsdagen, belastningsmønster eller år eksponert. Vi konkluderer med at dokumentasjonen per i dag viser begrenset evidens for sammenheng mellom arbeid med hevete armer og skulderlidelser, spesielt kliniske diagnoser som subakromial impingement syndrom. Dette er basert på 24 av 34 artikler som fant en statistisk signifikant positiv sammenheng mellom eksponering og effekt. Det var ikke mulig å etablere en grense for en ”sikker” eksponering.